Forlaget Manifest fortsetter rekken med knallsterke utgivelser. Først “FrP-koden”, så “Trondheimsmodellen” i kommisjon, og nå “Vallas fall”. For å støtte opp om forlagsprosjektet bør alle kjøpene bøkene deres på manifest.no, sånn at mest mulig av pengene går til forlaget. Dette er tross alt vårt eget forlag!

Som om det ikke var nok at barn skal begynne på skolen allerede som 6-åringer, er det nå mange steder forsøk som lar barn begynne på skolen enda tidligere hvis foreldrene vil det. Rødt er mot denne utviklinga, og jeg fremmet en merknad om dette på oppvekstkomitémøtet i dag.

I Trondheim har det blitt gjennomført et forsøk med dette, som kalles Ranheimprosjektet. Forsøket er nå avsluttet, og oppvekstkomitéen fikk saken til orientering, det vil si at vi ikke ble bedt om å komme med noen innstilling. Men dette er en viktig prinsippsak, og jeg fremmet derfor en merknad til saken:

Barnekull bør ikke splittes opp ved at noen får begynne på skolen før andre. Tiden i barnehagen er viktig for barnas utvikling og barnehagen har større ressurser til å følge opp hvert enkelt barn enn det kombinasjonen skole/SFO har. For at barnehagen skal kunne opprettholde et tilpasset tilbud også for de eldste barna er det viktig at hele barnegruppen er sammen i barnehagen helt fram til sommeren det året de er seks år gamle. Det bør derfor ikke gås inn for flere forsøk av denne typen.

SV sluttet seg til merknaden, mens de andre i komitéen i kke gjorde det. Kort fortalt så argumenterte FrP med at det her ble lagt som premiss at barnehage er veldig viktig, noe de ikek nødvendigvis var enige i. KrF mente at dette var et flott forsøk, og at alle barn er ulike og vi derfor trenger flere forsøk. AP hadde ikke satt seg inn i den konkrete saken og fant det vanskelig å skulle ta stilling for eller mot flere forsøk, og gikk altså heller ikke med på merknaden.

Det ser ikke så lyst ut mot Chelsea nå, men likevel: Heia Rosenborg!

Nå er vi i gang i det nye bystyret, og selv om jeg for tida er nedtynget av ulest pensum og eksamener som kommer rett rundt hjørnet, så skal jeg prøve å komme i gang med skrivinga her. Litt for min egen del, siden det etterhvert blir en fin oversikt over hva hva jeg og Rødt har funnnet på i bystyret (kan som kjent være et rothau, og da hjelper det å skrive ned ting underveis). Men først og fremst håper jeg at RUere som lurer på hva Rødt driver med av folkevalgtarbeid, kan få vite litt om det her. Kom gjerne med spørsmål hvis du lurer på noe!

Bystyret har hatt et konstituerende møtet der vi godkjente valgresultatet og vedtok komiteer, og vi har vært på bystyreskolering på Røros. Men møtet nå i dag var altså det første ordinære møtet i bystyret, og heftet med sakspapirer var nesten 3 cm tykt. Med dette og rådmannens budsjettforslag (som er 1,5 cm tykt) kan man trygt si at folkevalgtansvaret har ligget tungt på skuldrene mine i hele dag.

Jeg skal kommentere kjapt noen av sakene der Rødt deltok i debatten. Jeg går ikke gjennom alle, for Rødt er, tross i at vi bare har 3 representanter, et av de partiene som er aller mest aktive i debatten.

Trepartssamarbeidet

En stor sak på dette møtet var evaluering av trepartssamarbeidet. Gjennom dette samarbeidet har rådmannen (administrasjonen), politikere og ansatte (gjennom fagforeninger) sittet sammen i ei gruppe som skal finne gode forslag til forandringer i offentlig sektor. Høyresida er selvfølgelig i mot dette, og vil heller ha konkurranseutsetting og privatisering. Arne Byrkjeflot tok ordet for Rødt i debatten, og la vekt på at dette samarbeidet gjør det mulig å bringe forslag fra grunnplanet i kommunen opp i ei gruppe som kan se forslag i helhet og jobbe videre med dem, i stedet for at de stopper ved første enhetsleder. Det er rett nok slik at samarbeidet hittil ikke er oppsummert som noen ubetinget suksess av en uavhengig tredjeinstans (forskere fra NTNU), men som Arne sa i innlegget sitt så tar det tid før folk forstår at forslagene de fremmer faktisk blir jobbet med og tatt på alvor, og at vi derfor får flere forslag nå når denne måten å jobbe på er i ferd med å bli kjent og innarbeida. Samtidig så må det styrende flertallet spille en enda mer aktiv rolle for å få samarbeidettil å fungere bedre.

Politikerlønna (og mitt første innlegg i bystyret!)…

…eller “Godtgjøring for deltidspolitikere og bystyremedlemmer” som saken het. Dette har jeg vært inne på i innlegget om politikerlønn og politikerforakt som jeg tidligere har lagt ut på bloggen. Godtgjøringsvalget, der det sitter politikere og som ledes av varaordfører Knut Fagerbakke (SV), foreslo med de rødgrønnes velsignelse (og forsåvidt også alle andre partier unntatt Rødt), en drastisk økning i bevilgninger til politikerlønn. Forslaget ble vedtatt mot 3 stemmer fra partiet Rødt.

Først godtgjøringsutvalgets forslag, som ble vedtatt:

Komitéledere skal få økt sin stillingsprosent fra 20 % til 40 %, nestledere fra 10 % til 20 %. Alle partier, også de som har heltidspolitikere i formannskapet, skal få en grupperessurs på 40 % som kan fordeles fritt i gruppa. Og politikere som får en stillingsprosent på 80 % (f.eks. ved å være både gruppeleder og komitéleder), skal kunne søke om å få en stillingsprosent på 80 % ( og kan forvente å få det innvilget). Argumentet for det er at det er vanskelig å skaffe seg 20 %-stilling.

Alle prosentene regnes ut i fra kommunalråds lønn, som er på ca 600 000 kr. Det er dobbelt så mye som hva en sjukepleier tjener!

Arne og jeg hadde innlegg i debatten, som de eneste som var mot disse endringene. Våre poenger var:

• Godtgjøring bør behandles av det avtroppende bystyret, ikke det påtroppende. Hvis ikke blir, som nå i høst, godtgjøringer et brikke i politiske forhandlinger etter valget, og det blir fort skreddersydd løsninger for at partier ikke skal miste heltidspolitikere. Det er ikke fair overfor velgerne.
• Også vi mener at komitéledere må få en større stillingsandel en 20 % for å klare å rekke over store arbeidsmengder. Det var også vi tidlig ute med å si i forrige periode, uten å få gehør for det. På møtet i kveld foreslo vi at komiteledere skal få en stillingsandel på 30 %, mens nestledere fortsatt skal ha 10 %. Litt mer moderat enn utvalgets forslag, altså.
• At politikere som har fått 80 % stilling skal få oppjustert den til 100 %, er helt hårreisende. En politiker som er komiteleder og gruppeleder (40 + 40 %) har en 80 % stilling og arbeidsoppgaver lik en 80 % stilling, vil ifølge dette prinsippet få lønn lik 100 % stilling for 80 % arbeid. Ingen av kommunens ansatte kan en gang drømme om en slik ordning! Når godgjøringsutvalget argumenterer for at dette er nødvendig fordi det er så vanskelig å skaffe seg 20 % stilling et annet sted, faller det på sin egen urimelighet når vi tenker på hvordan ansatte for eksempel i helse- og omsorgssektoren må sjonglere masse stillingsprosenter her og der for å klare å fylle en heltidsstilling. Om kommunens ansatte kan klare det, må vel politikere også få det til! Rødt fremmet derfor et forslag om at det samme prinsipp må gjelde for alle kommunens ansatte, for å få fram det paradoksale i saken.
• Vi er enige at vi trenger en 40 % grupperessurs, men vil at dette bare skal gjelde de partiene som ikke har heltidspolitikere i formannskapet. Slik vil vi sikre at de små partiene får ressurser til å følge opp sakene og jobbe skikkelig med bystyret. Men å gi disse 40 % også til de seks partiene som er representert i formannskapet, er pengebruk som gir lite demokratisk utbytte, siden disse store partiene har store nok ressurser fra før.
• Vi gikk også inn for økning i godtgjørelsen til vanlige medlemmer, utifra at arbeidsmengden i bystyret og komiteene er veldig stor, og bunkene med sakspapirer høye, og denne godtgjørelsen gir menige medlemmer mulighet til å sette seg inn i sakene.

Summa summarum er vi altså for ordninger som styrker demokratiet gjennom at små partier får mulighet til å følge med, og vanlige representanter tid til å jobbe med saker, mens vi er mot en mer og mer profesjonalisert politikerklasse som bare blir dyrere og dyrere i drift, og som vedtar lønn og regler ettersom hva som passer dem selv.

Jeg holdt også mitt første innlegg i denne debatten. Det er alltid litt skummelt å snakke fra en ny talerstol og til en ny forsamling, men jeg tror det gikk greit. Video fra møtet blir lagt ut på nett om noen dager, og da lenker jeg til det her på bloggen.

Blokker i Ila

Bystyret har tidligere godtatt salg av områder på Ila i Trondhei, der det også ble åpnet for ny bebyggelse i tråd med fortettingspolitikken. Den gang stemte også RV for. Nå viser det seg imidlertid at de to blokkene som skal bygges blir mye større enn hva vi hadde trodd, og dette er noe som velforeninga har reagert kraftig på. Arne, som var leder for byutviklingskomiteen i forrige periode, mente at bystyret måtte ta opp saken på nytt nå, og subsidiært at salget måtte forskyves 3 år fram i tid. Argumentasjonen for det er at det skjer mye i Ila for tida, med storstilt boligbygging og den nye Nordre Avlastningsvei, og det derfor er umulig for bystyret å være klar over hva de framtidige behovene i Ila vil være. Dette spesielt ift til grøntareal (skog, parker, lekeplasser) som bør være endel av alle utbyggingsprosjekter. Salg av dette området nå betyr en voldsom fortetting i Ila, som gjør det umulig å få den ønskede andelen grøntområder.

Det det ikke ble tid til

Flere saker ble utsatt til neste møte, blant annet en folkehelseplan, en tiltaksplan mot prostitusjon og menneskehandel og nye brannstasjoner i Trondheim (og spm om hva som da skal skje med de gamle!). Vi har jobbet endel med alle disse sakene, og dette er altså ting som jeg kommer tilbake til senere.

Til slutt må jeg bare beklage om dette ble langt og ustruktert, og skylder på at eksamensstress og et 5 timer langt bystyremøte svekker konsentrasjonsevnen Lover å skrive mer i forkant av møtet til neste gang, og å være litt mer kortfatta og tabloid.

Åsmund

I dag er det konstituerende møte i det nye bystyret - og med det er vi i gang. I morgen kl 09 legger rådmannen fram budsjettforslaget, og jeg kommer til å blogge her så fort jeg har satt meg inn i det.

Mandag og tirsdag skal både nye og gamle bystyremedlemmer på seminar på Røros. Jeg er litt spent på hvordan det opplegget egentlig er.

 Forøvrig svarte varaordfører Knut Fagerbakke på innlegget mitt om politikerlønna, med tittelen “Politikerklønna går ikke opp”. Han har igjen fått svar fra Rødts gruppeleder Arne Byrkjeflot, med overskrift “Usmakelig”.

Trondheimspolitikken har blitt en lukrativ karrierevei etter de rødgrønne partienes forhandlinger på Lian. Pensjonistpartiets Trond Ole Svenkerud innrømmer overfor Adressa at ”dette er en fordeling vi er enige om på bakrommet”. RV/Rødt reagerer på at de ledende Trondheimspolitikerne på bakrommet har vedtatt lønnsøkninger for seg selv og sine.

Knut Fagerbakke ”synes det er greit at politikerne som skal styre denne byen har gode arbeidsforhold”, og prøver med det å legimitere at de rødgrønne politikerne skal tjene dobbelt så mye som de som skal ha fortjenesten at Rita og co kom til makten i Trondheim: Vanlige medlemmer i LO, Utdanningsforbundet og Sykepleierforbundet. Det eneste denne lønnskarusellen bringer med seg er politikerforakt.

For hva mener egentlig varaordføreren med gode arbeidsforhold, hvis det som må til er en årslønn på over 600 000 kr? Hva har skjedd med boligprisene på Svartlamon, hvis de Grønnes Harald Nissen må tjene dobbelt så mye som en vanlig førskolelærer for å ”ha råd til å betale husleia”? Og hva skal AUF-kometen Bård Flaarønning med en brutto lønn halvannen gang større enn det jeg samlet får i studielån og -stipend, mens han ennå er elev i videregående skole?

RV, som nå skifter navn til Rødt, ble stengt ute fra de rødgrønne forhandlingene. Hadde vi fått være med, ville vi ha sagt dette: Å være folkevalgt er en tillitserklæring som fører med seg stort ansvar. Dette ansvaret tar vi på oss fordi vi er oppriktig engasjerte i forholdene for innbyggerne i Trondheim, og ikke fordi vi vil ha høy lønn og andre fordeler.

Politikere må være åpne og ærlige overfor befolkningen. Det har ikke skjedd i denne saken, for det var helt ukjent for Trondheims innbyggere at et flertall av partiene ville bruke mer penger på seg selv. RV/Rødt krever at politikerlønna går ned, ikke opp. Alt annet er å be om politikerforakt.

Åsmund Sunde Valseth
Leder i Sør-Trøndelag RV/Rødt og bystyremedlem

Har nok gått litt fort i svingene mtp skrivefeil, men innelgget er i hvert fall sendt til Adressa.

Vi gjorde et godt valg og kapret et mandat til i bystyret, og er altså inne med tre representanter. Vi er en fin gjeng, og har også med oss 6 vararepresentanter (og forsåvidt også hele RU og Rødt!) på laget. De faste representantene er:

Arne Byrkjeflot er gruppeleder for RV, og blir også ofte beskyldt for å være Trondheims mektigste mann på grunn av sine mange verv i Nei til EU og i LO og rundt om på Folkets hus. Det er kanskje litt overdrevet, men Arne er uansett en dyktig politiker og strateg, som nyter stor respekt i breie lag av Trondheims befolkning. Det så vi blant annet da Arne ble den soleklare slengerkongen (dvs at mange som ikke stemmer RV har gitt ham personstemme).

Mona Bjørn er som meg ny i bystyret, men har en imponerende liste med faglige verv bak seg. I dag er hun tidenes yngste hovedtillitsvalgte i TRONDOS (som omfatter alle Coop-butikker i Trondheim og omegn.

Åsmund Sunde Valseth er meg selv, som også er helt ny i bystyret, og som jeg eller ikke skal skrive noe om fordi det blir kleint

Mer juicy innlegg om fordeling av verv og posisjoner kommer i de nærmeste dagene, men et sted må man jo starte.

Jeg er litt usikker på om jeg skal starte blogg eller ikke, men legger i hvert fall ut dette innlegget for å se hvordan opplegget funker.

Vi trenger en kollektivsatsing i Trondheim. Ikke noen meter skinner her og en ekstra bussavgang der, men en skikkelig satsing som gjør at kollektivtransport blir den billigeste, kjappeste og mest behagelige måten å komme seg fra A til B i byen vår. RV slutter seg til Byavisas oppfordring: Det er på tide å klinke til!

I 18 år bodde jeg på Munkvoll, Ugla og Kyvannet, med trikkelinja nesten utafor stuedøra. For ett år siden flyttet jeg til Fagerheim borettslag på Lade, bare noen meter unna trikkens gamle endestasjon. Hver dag blir jeg minnet på dette samferdselspolitiske feilgrepet, som reduserte et godt utbygd trikkesystem til én enkelt linje som Gråkallbanen heldigvis har tatt godt vare på.

Hvis vi skal forlenge trikkesporet, må vi gjøre det fult og helt, ikke stykkevis og delt. Trikken må gå til Lade igjen! En Midtbysløyfe eller forlengelse til Piren ville kanskje ha hjulpet noe, men det er først når trikken går helt til Lade vi åpner for store nye brukergrupper.

Valget står ikke mellom buss eller trikk, for buss og trikk utfyller hverandre. Oslo blir trukket fram som en foregangsby når det gjelder kollektivtransport, og Oslo er et godt eksempel på hvordan ulike måter å reise kollektivt sammen gir et godt tilbud til innbyggerne der: Buss, trikk og T-bane.

Avganger, reisetid og pris er de tre områdene som må sto i fokus.

Vi trenger avganger minst hvert kvarter, også på kvelden, og ikke bare på store ruter som nr 5, 8 og 9. Vi skal ikke være nødt til å huske kompliserte ruter med forbehold a) b) og c), men vite at det går en buss og trikk, og at det ikke er lenge å vente. Det skal være enkelt å velge kollektivtransport!

Bussen og trikken skal være det raskeste og sikreste alternativet, og derfor det opplagte valget enten det gjelder å rekke et møte eller å komme tidsnok på skolen. Kommunen har begynt å lage egne traséer for kollektivtransporten, og det må de fortsette med. Hvis alle passasjerene i en full buss eller trikk skulle kjørt bil, ville køen ha blitt over en kilometer lang. Ved å reise kollektivt bidrar de til å redusere køene betraktelig, og bør som belønning få kortere reisetid.

Det er for dyrt å reise kollektivt i dag. Enkeltbillettene ble billigere for noen år siden, og nå er det månedskortene det må satses på. Jo flere som kjøper månedskort, jo flere faste kollektivreisende blir det. RV vil ha fleksible månedskort med perioder som ikke trenger å begynne den 1. i hver måned. Men først og fremst så krever vi halvering av månedskortprisene: En måned med kollektivreiser skal koste 350 kr for voksne, 200 kr for ungdom og studenter og 100 kr for barn og honnører.

Dette er realistiske og fullt ut gjennomførbare krav. RV vil i bystyret arbeide for en konkret og omfattende plan for kollektivsatsing i Trondheim, som vil utløse store statlige midler. Både på kort og lang sikt vil en slik satsing være lønnsom: Mindre støv og støy vil med en gang gi oss en renere og triveligere by. Og lokale tiltak som dette er kanskje de mest virkningsfulle for å unngå klimakrise en gang i framtida.

Gråkallbanen er i dag eid av det multinasjonale selskapet Connex. Selskapet driver kollektivtrafikk i svært mange byer i Europa, og har etter hvert fått mange anmerkninger i boka: Rovdrift på ansatte og fagforeninger, alt for stramme ruter med dårlig service som følge og utbygging av kollektivtransport til israelske bosettinger på okkupert palestinsk jord. Selv om dette er fjernt fra de gode erfaringene jeg og sikkert mange andre har med Gråkallbanen og dyktige ansatte der, så er jeg redd for hva som vil skje hvis Connex får kontroll over mer av kollektivtrafikken i Trondheim.

Det er ikke gjennom konkurranseutsetting og privatisering vi skal gjennomføre denne satsingen. Flere selskaper som alle vil tjene mest mulig er fasiten for kaos, forvirring og et dårligere tilbud til oss innbyggere. Nei; Kollektivsatsingen krever langsiktige eiere, og den mest langsiktige eieren vi har her i byen, er Trondheim Kommune. RV krever kommunalt gjenkjøp av Team Trafikk og Gråkallbanen.

Kollektivtrafikken vil nok stå høyt på dagsorden i høstens valgkampen. Et sterkt RV i bystyret er en garanti for at arbeidet med en kollektivsatsing i Trondheim fortsetter, også når valgkampen er over og valgkampbuene ikke lenger står på rekke og rad i Kongens gate. Kanskje stopper trikken snart på Lade igjen?

Åsmund Sunde Valseth
RVs tredjekandidat i Trondheim