“Vallas fall” ute på Forlaget Manifest!

Forlaget Manifest fortsetter rekken med knallsterke utgivelser. Først “FrP-koden”, så “Trondheimsmodellen” i kommisjon, og nå “Vallas fall”. For å støtte opp om forlagsprosjektet bør alle kjøpene bøkene deres på manifest.no, sånn at mest mulig av pengene går til forlaget. Dette er tross alt vårt eget forlag!

Barnehage er bra for barn!

Som om det ikke var nok at barn skal begynne på skolen allerede som 6-åringer, er det nå mange steder forsøk som lar barn begynne på skolen enda tidligere hvis foreldrene vil det. Rødt er mot denne utviklinga, og jeg fremmet en merknad om dette på oppvekstkomitémøtet i dag.

I Trondheim har det blitt gjennomført et forsøk med dette, som kalles Ranheimprosjektet. Forsøket er nå avsluttet, og oppvekstkomitéen fikk saken til orientering, det vil si at vi ikke ble bedt om å komme med noen innstilling. Men dette er en viktig prinsippsak, og jeg fremmet derfor en merknad til saken:

Barnekull bør ikke splittes opp ved at noen får begynne på skolen før andre. Tiden i barnehagen er viktig for barnas utvikling og barnehagen har større ressurser til å følge opp hvert enkelt barn enn det kombinasjonen skole/SFO har. For at barnehagen skal kunne opprettholde et tilpasset tilbud også for de eldste barna er det viktig at hele barnegruppen er sammen i barnehagen helt fram til sommeren det året de er seks år gamle. Det bør derfor ikke gås inn for flere forsøk av denne typen.

SV sluttet seg til merknaden, mens de andre i komitéen i kke gjorde det. Kort fortalt så argumenterte FrP med at det her ble lagt som premiss at barnehage er veldig viktig, noe de ikek nødvendigvis var enige i. KrF mente at dette var et flott forsøk, og at alle barn er ulike og vi derfor trenger flere forsøk. AP hadde ikke satt seg inn i den konkrete saken og fant det vanskelig å skulle ta stilling for eller mot flere forsøk, og gikk altså heller ikke med på merknaden.

Det ser ikke så lyst ut mot Chelsea nå, men likevel: Heia Rosenborg!

Første ordinære møte i det nye bystyret

Nå er vi i gang i det nye bystyret, og selv om jeg for tida er nedtynget av ulest pensum og eksamener som kommer rett rundt hjørnet, så skal jeg prøve å komme i gang med skrivinga her. Litt for min egen del, siden det etterhvert blir en fin oversikt over hva hva jeg og Rødt har funnnet på i bystyret (kan som kjent være et rothau, og da hjelper det å skrive ned ting underveis). Men først og fremst håper jeg at RUere som lurer på hva Rødt driver med av folkevalgtarbeid, kan få vite litt om det her. Kom gjerne med spørsmål hvis du lurer på noe!

Bystyret har hatt et konstituerende møtet der vi godkjente valgresultatet og vedtok komiteer, og vi har vært på bystyreskolering på Røros. Men møtet nå i dag var altså det første ordinære møtet i bystyret, og heftet med sakspapirer var nesten 3 cm tykt. Med dette og rådmannens budsjettforslag (som er 1,5 cm tykt) kan man trygt si at folkevalgtansvaret har ligget tungt på skuldrene mine i hele dag.

Jeg skal kommentere kjapt noen av sakene der Rødt deltok i debatten. Jeg går ikke gjennom alle, for Rødt er, tross i at vi bare har 3 representanter, et av de partiene som er aller mest aktive i debatten.

Trepartssamarbeidet

En stor sak på dette møtet var evaluering av trepartssamarbeidet. Gjennom dette samarbeidet har rådmannen (administrasjonen), politikere og ansatte (gjennom fagforeninger) sittet sammen i ei gruppe som skal finne gode forslag til forandringer i offentlig sektor. Høyresida er selvfølgelig i mot dette, og vil heller ha konkurranseutsetting og privatisering. Arne Byrkjeflot tok ordet for Rødt i debatten, og la vekt på at dette samarbeidet gjør det mulig å bringe forslag fra grunnplanet i kommunen opp i ei gruppe som kan se forslag i helhet og jobbe videre med dem, i stedet for at de stopper ved første enhetsleder. Det er rett nok slik at samarbeidet hittil ikke er oppsummert som noen ubetinget suksess av en uavhengig tredjeinstans (forskere fra NTNU), men som Arne sa i innlegget sitt så tar det tid før folk forstår at forslagene de fremmer faktisk blir jobbet med og tatt på alvor, og at vi derfor får flere forslag nå når denne måten å jobbe på er i ferd med å bli kjent og innarbeida. Samtidig så må det styrende flertallet spille en enda mer aktiv rolle for å få samarbeidettil å fungere bedre.

Politikerlønna (og mitt første innlegg i bystyret!)…

…eller “Godtgjøring for deltidspolitikere og bystyremedlemmer” som saken het. Dette har jeg vært inne på i innlegget om politikerlønn og politikerforakt som jeg tidligere har lagt ut på bloggen. Godtgjøringsvalget, der det sitter politikere og som ledes av varaordfører Knut Fagerbakke (SV), foreslo med de rødgrønnes velsignelse (og forsåvidt også alle andre partier unntatt Rødt), en drastisk økning i bevilgninger til politikerlønn. Forslaget ble vedtatt mot 3 stemmer fra partiet Rødt.

Først godtgjøringsutvalgets forslag, som ble vedtatt:

Komitéledere skal få økt sin stillingsprosent fra 20 % til 40 %, nestledere fra 10 % til 20 %. Alle partier, også de som har heltidspolitikere i formannskapet, skal få en grupperessurs på 40 % som kan fordeles fritt i gruppa. Og politikere som får en stillingsprosent på 80 % (f.eks. ved å være både gruppeleder og komitéleder), skal kunne søke om å få en stillingsprosent på 80 % ( og kan forvente å få det innvilget). Argumentet for det er at det er vanskelig å skaffe seg 20 %-stilling.

Alle prosentene regnes ut i fra kommunalråds lønn, som er på ca 600 000 kr. Det er dobbelt så mye som hva en sjukepleier tjener!

Arne og jeg hadde innlegg i debatten, som de eneste som var mot disse endringene. Våre poenger var:

• Godtgjøring bør behandles av det avtroppende bystyret, ikke det påtroppende. Hvis ikke blir, som nå i høst, godtgjøringer et brikke i politiske forhandlinger etter valget, og det blir fort skreddersydd løsninger for at partier ikke skal miste heltidspolitikere. Det er ikke fair overfor velgerne.
• Også vi mener at komitéledere må få en større stillingsandel en 20 % for å klare å rekke over store arbeidsmengder. Det var også vi tidlig ute med å si i forrige periode, uten å få gehør for det. På møtet i kveld foreslo vi at komiteledere skal få en stillingsandel på 30 %, mens nestledere fortsatt skal ha 10 %. Litt mer moderat enn utvalgets forslag, altså.
• At politikere som har fått 80 % stilling skal få oppjustert den til 100 %, er helt hårreisende. En politiker som er komiteleder og gruppeleder (40 + 40 %) har en 80 % stilling og arbeidsoppgaver lik en 80 % stilling, vil ifølge dette prinsippet få lønn lik 100 % stilling for 80 % arbeid. Ingen av kommunens ansatte kan en gang drømme om en slik ordning! Når godgjøringsutvalget argumenterer for at dette er nødvendig fordi det er så vanskelig å skaffe seg 20 % stilling et annet sted, faller det på sin egen urimelighet når vi tenker på hvordan ansatte for eksempel i helse- og omsorgssektoren må sjonglere masse stillingsprosenter her og der for å klare å fylle en heltidsstilling. Om kommunens ansatte kan klare det, må vel politikere også få det til! Rødt fremmet derfor et forslag om at det samme prinsipp må gjelde for alle kommunens ansatte, for å få fram det paradoksale i saken.
• Vi er enige at vi trenger en 40 % grupperessurs, men vil at dette bare skal gjelde de partiene som ikke har heltidspolitikere i formannskapet. Slik vil vi sikre at de små partiene får ressurser til å følge opp sakene og jobbe skikkelig med bystyret. Men å gi disse 40 % også til de seks partiene som er representert i formannskapet, er pengebruk som gir lite demokratisk utbytte, siden disse store partiene har store nok ressurser fra før.
• Vi gikk også inn for økning i godtgjørelsen til vanlige medlemmer, utifra at arbeidsmengden i bystyret og komiteene er veldig stor, og bunkene med sakspapirer høye, og denne godtgjørelsen gir menige medlemmer mulighet til å sette seg inn i sakene.

Summa summarum er vi altså for ordninger som styrker demokratiet gjennom at små partier får mulighet til å følge med, og vanlige representanter tid til å jobbe med saker, mens vi er mot en mer og mer profesjonalisert politikerklasse som bare blir dyrere og dyrere i drift, og som vedtar lønn og regler ettersom hva som passer dem selv.

Jeg holdt også mitt første innlegg i denne debatten. Det er alltid litt skummelt å snakke fra en ny talerstol og til en ny forsamling, men jeg tror det gikk greit. Video fra møtet blir lagt ut på nett om noen dager, og da lenker jeg til det her på bloggen.

Blokker i Ila

Bystyret har tidligere godtatt salg av områder på Ila i Trondhei, der det også ble åpnet for ny bebyggelse i tråd med fortettingspolitikken. Den gang stemte også RV for. Nå viser det seg imidlertid at de to blokkene som skal bygges blir mye større enn hva vi hadde trodd, og dette er noe som velforeninga har reagert kraftig på. Arne, som var leder for byutviklingskomiteen i forrige periode, mente at bystyret måtte ta opp saken på nytt nå, og subsidiært at salget måtte forskyves 3 år fram i tid. Argumentasjonen for det er at det skjer mye i Ila for tida, med storstilt boligbygging og den nye Nordre Avlastningsvei, og det derfor er umulig for bystyret å være klar over hva de framtidige behovene i Ila vil være. Dette spesielt ift til grøntareal (skog, parker, lekeplasser) som bør være endel av alle utbyggingsprosjekter. Salg av dette området nå betyr en voldsom fortetting i Ila, som gjør det umulig å få den ønskede andelen grøntområder.

Det det ikke ble tid til

Flere saker ble utsatt til neste møte, blant annet en folkehelseplan, en tiltaksplan mot prostitusjon og menneskehandel og nye brannstasjoner i Trondheim (og spm om hva som da skal skje med de gamle!). Vi har jobbet endel med alle disse sakene, og dette er altså ting som jeg kommer tilbake til senere.

Til slutt må jeg bare beklage om dette ble langt og ustruktert, og skylder på at eksamensstress og et 5 timer langt bystyremøte svekker konsentrasjonsevnen:) Lover å skrive mer i forkant av møtet til neste gang, og å være litt mer kortfatta og tabloid.

Åsmund