Våre folk i bystyret

Vi gjorde et godt valg og kapret et mandat til i bystyret, og er altså inne med tre representanter. Vi er en fin gjeng, og har også med oss 6 vararepresentanter (og forsåvidt også hele RU og Rødt!) på laget. De faste representantene er:

Arne Byrkjeflot er gruppeleder for RV, og blir også ofte beskyldt for å være Trondheims mektigste mann på grunn av sine mange verv i Nei til EU og i LO og rundt om på Folkets hus. Det er kanskje litt overdrevet, men Arne er uansett en dyktig politiker og strateg, som nyter stor respekt i breie lag av Trondheims befolkning. Det så vi blant annet da Arne ble den soleklare slengerkongen (dvs at mange som ikke stemmer RV har gitt ham personstemme).

Mona Bjørn er som meg ny i bystyret, men har en imponerende liste med faglige verv bak seg. I dag er hun tidenes yngste hovedtillitsvalgte i TRONDOS (som omfatter alle Coop-butikker i Trondheim og omegn.

Åsmund Sunde Valseth er meg selv, som også er helt ny i bystyret, og som jeg eller ikke skal skrive noe om fordi det blir kleint;)

Mer juicy innlegg om fordeling av verv og posisjoner kommer i de nærmeste dagene, men et sted må man jo starte.

Tid for trikk og buss

 

Jeg er litt usikker på om jeg skal starte blogg eller ikke, men legger i hvert fall ut dette innlegget for å se hvordan opplegget funker. Skrevet i juli 2007.

Vi trenger en kollektivsatsing i Trondheim. Ikke noen meter skinner her og en ekstra bussavgang der, men en skikkelig satsing som gjør at kollektivtransport blir den billigeste, kjappeste og mest behagelige måten å komme seg fra A til B i byen vår. RV slutter seg til Byavisas oppfordring: Det er på tide å klinke til!

I 18 år bodde jeg på Munkvoll, Ugla og Kyvannet, med trikkelinja nesten utafor stuedøra. For ett år siden flyttet jeg til Fagerheim borettslag på Lade, bare noen meter unna trikkens gamle endestasjon. Hver dag blir jeg minnet på dette samferdselspolitiske feilgrepet, som reduserte et godt utbygd trikkesystem til én enkelt linje som Gråkallbanen heldigvis har tatt godt vare på.

Hvis vi skal forlenge trikkesporet, må vi gjøre det fult og helt, ikke stykkevis og delt. Trikken må gå til Lade igjen! En Midtbysløyfe eller forlengelse til Piren ville kanskje ha hjulpet noe, men det er først når trikken går helt til Lade vi åpner for store nye brukergrupper.

Valget står ikke mellom buss eller trikk, for buss og trikk utfyller hverandre. Oslo blir trukket fram som en foregangsby når det gjelder kollektivtransport, og Oslo er et godt eksempel på hvordan ulike måter å reise kollektivt sammen gir et godt tilbud til innbyggerne der: Buss, trikk og T-bane.

Avganger, reisetid og pris er de tre områdene som må sto i fokus.

Vi trenger avganger minst hvert kvarter, også på kvelden, og ikke bare på store ruter som nr 5, 8 og 9. Vi skal ikke være nødt til å huske kompliserte ruter med forbehold a) b) og c), men vite at det går en buss og trikk, og at det ikke er lenge å vente. Det skal være enkelt å velge kollektivtransport!

Bussen og trikken skal være det raskeste og sikreste alternativet, og derfor det opplagte valget enten det gjelder å rekke et møte eller å komme tidsnok på skolen. Kommunen har begynt å lage egne traséer for kollektivtransporten, og det må de fortsette med. Hvis alle passasjerene i en full buss eller trikk skulle kjørt bil, ville køen ha blitt over en kilometer lang. Ved å reise kollektivt bidrar de til å redusere køene betraktelig, og bør som belønning få kortere reisetid.

Det er for dyrt å reise kollektivt i dag. Enkeltbillettene ble billigere for noen år siden, og nå er det månedskortene det må satses på. Jo flere som kjøper månedskort, jo flere faste kollektivreisende blir det. RV vil ha fleksible månedskort med perioder som ikke trenger å begynne den 1. i hver måned. Men først og fremst så krever vi halvering av månedskortprisene: En måned med kollektivreiser skal koste 350 kr for voksne, 200 kr for ungdom og studenter og 100 kr for barn og honnører.

Dette er realistiske og fullt ut gjennomførbare krav. RV vil i bystyret arbeide for en konkret og omfattende plan for kollektivsatsing i Trondheim, som vil utløse store statlige midler. Både på kort og lang sikt vil en slik satsing være lønnsom: Mindre støv og støy vil med en gang gi oss en renere og triveligere by. Og lokale tiltak som dette er kanskje de mest virkningsfulle for å unngå klimakrise en gang i framtida.

Gråkallbanen er i dag eid av det multinasjonale selskapet Connex. Selskapet driver kollektivtrafikk i svært mange byer i Europa, og har etter hvert fått mange anmerkninger i boka: Rovdrift på ansatte og fagforeninger, alt for stramme ruter med dårlig service som følge og utbygging av kollektivtransport til israelske bosettinger på okkupert palestinsk jord. Selv om dette er fjernt fra de gode erfaringene jeg og sikkert mange andre har med Gråkallbanen og dyktige ansatte der, så er jeg redd for hva som vil skje hvis Connex får kontroll over mer av kollektivtrafikken i Trondheim.

Det er ikke gjennom konkurranseutsetting og privatisering vi skal gjennomføre denne satsingen. Flere selskaper som alle vil tjene mest mulig er fasiten for kaos, forvirring og et dårligere tilbud til oss innbyggere. Nei; Kollektivsatsingen krever langsiktige eiere, og den mest langsiktige eieren vi har her i byen, er Trondheim Kommune. RV krever kommunalt gjenkjøp av Team Trafikk og Gråkallbanen.

Kollektivtrafikken vil nok stå høyt på dagsorden i høstens valgkampen. Et sterkt RV i bystyret er en garanti for at arbeidet med en kollektivsatsing i Trondheim fortsetter, også når valgkampen er over og valgkampbuene ikke lenger står på rekke og rad i Kongens gate. Kanskje stopper trikken snart på Lade igjen?

Åsmund Sunde Valseth
RVs tredjekandidat i Trondheim